Merajut kata jadi cerita: IKT i matematikktimen, ja eller nei?

Bruk av informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolehverdagen har blitt nødvendig. Det gjelder i både lærerrommet og klasserommet. Lærerne bruker PC til å skrive timeplaner, læreplaner, oppgaver og annonser og hente informasjon fra Internett. De bruker også ganske ofte PC på deres møter til å skrive møtereferat, presentere innholdet på storskjerm og dele resultatene på e-post til alle som deltar på møtene.

I klasserommet, bruker de også ofte PC og et stort skjerm på veggen for å presentere klassematerialer istedenfor skriver alltid på tavla. Hovedårsaken er for å gjøre presentasjonen mer interessant med bilder, filmer, modellering eller kombinasjon av dem. Elevene kan virkelig se på hva de matematiske utrykkene betyr ved hjelp av den digitale konkretiseringen. I tillegg kan lærerne spare litt tid i forklaringen slik at de har mer tid for å jobbe med lekser eller andre aktiviteter etterpå.

Den mest brukte programvaren er Microsoft Powerpoint, og det eksisterer flere programvarer for forskjellige behov. Så det er ingen tvil om at bruk av IKT er nyttig for lærerne i skolehverdagen. Skal det være en god løsning i undervisningen? Er dette også nyttig redskap for elever?

I matematikkopplæringen område sier noen lærere «Ja» til IKT bruk av elevene deres mens noen sier «Nei». Men hvordan bestemmer lærerne om det er nødvendig eller ikke å bruke IKT som hjelpemiddel til matematikkoppgaver? Dette essayet beskriver om fordeler og ulemper av IKT bruk av elever i matematisk problemløsning.

Som generelt bruker man IKT i matematisk arbeid til:

Å skrive perfekte matematiske tekster for å unngå skrivefeil. For eksempel: . Programvaren som ofte brukes er vanligvis Microsoft Word eller Open Office Writer.
Å gjøre regneoperasjoner enklere, raskere og mer hensiktsmessig og enda vise diagramberegningen. Programvaren som ofte brukes er Microsoft Excel eller Open Office Calc (Se på figur 1).
Å jobbe nøyaktig, hensiktsmessig, raskt og variert med geometri. Programvaren som ofte brukes er Geogebra (Se på figur 2).
Å regne og skissere integrasjonen til . Man kan gå direkte på Wolfram Alpha nettside for å bruke gratis tjenester. (Se på figur 4).
Og flere andre matematisk arbeider.

IKT tilbyr muligheter til å få automatisk resultater i kort tid. Det er lurt! Det er fantastisk! Lærernes avslag på IKT på grunn av de ikke er vant med PC er rett og slett uakseptabelt. Det vil si at slike lærere må bare lære noe for å øke ferdigheter. IKT er også brukelig i forberedelsestid hos dem slik at de slipper å jobbe for lenge i gammelmåte hver gang.

Men i matematikkopplæringen er det ikke resultatet den viktigste ting. Man lærer matematikk på skolen for å skaffe seg matematisk kunnskap og ferdigheter. Det er ikke poeng å få det perfekte resultatet på oppgaven uten økning av deres grunnlegende ferdigheter. Så det er prosessen som lærerne skal legge vekt på. Og læringsprosessen blir mye rikere med erfaring i tenkning, observasjon og undersøking. Hvis elevene bruker de digitale hjelpemidlene for tidlig, kan de miste fantastisk erfaring i prosessen. Dette kan bety mye. La oss se videre på hvert enkelte eksempler ovenfor.

Det første eksempelet viser at den perfekte skriving av matematiske tekster er nyttig for å unngå skrivefeil, men det trenges mer tid. For å skrive bare en enkel uttrykk som for eksempel gjør vi mer enn fem ganger lengre enn håndskrift. Så det er ingen poeng å bruke PC for å skrive korte og enkle matematiske tekster. Og små barn trenger ikke å bruke PC i det hele tatt for å skrive matematiske tekster. De skriver bare enkle uttrykker som 2 + 3 = 5, og så videre så de må øve deres håndskrift i denne stegen.

Fra det andre eksempelet ser vi at Microsoft Excel er veldig brukelig når elevene jobber med masse data. De får resultatet med en gang istedenfor regner i lang tid på papir. I statistiskoperasjon er det lurt å bruke PC eller lommeregner for å summere de masse tallene rask og uten feil. Men ikke bruk dem for å få øyeblikkelig resultat til statistikkoppgaven selv! Hvordan regner de gjennomsnitt talle, tegner en graf i forskjellige måter og tolker data situasjonen er veldig viktig ting. Så det er avhengig av målet på tilfelle oppgave. Og lave nivåer elever skal alltid manuell- og hoderegne for å få sine egne erfaring i jobben. Små barn skal ikke bruke lommeregner i det hele tatt.

Det tredje eksempelet viser den store forskjellen man finne i geometrisk jobb når man begynne å bruke IKT. Geometri er en krevende tema i matematikkopplæring. Man skal tegne, måle og regne med både kunnskap og fantasi. Det trenges ofte for lang tid i læringen. Så programvare som Geogebra er veldig bra fordi de fleste geometriske arbeider kan løses i kortere tid. Ulemper finnes når elevene bruker den til å fullføre oppgaven uten dype tenkning. Geogebra gir dem øyeblikkelig resultat med mindre jobb og derfor mindre erfaring.

Når de for eksempel skisserer en ellipse, får elevene tydeligere begrep av ellipsen: er mengde av alle de punktene som ligger slik at summen av avstandene til to gitte punkt er konstant. Figur 3 viser hvordan de skissere en ellipse ved hjelp av en fast tråd for å holde summen av avstandene konstant til de to gitte punktene. Denne erfaringen gir dem mulighet til å nærmere seg til begrepen. Mens i Geogebra kan de skissere rask og godt uten forståelse.

Det fjerde eksempelet finnes i videregående trinn. Wolfram Alpha nettside gir masse muligheter til å finne svar i enkel måte. Ikke bare i matematisk arbeider, men også andre kunnskaper som natur, kultur, kunst, språk, økonomi og så videre. Den kalles seg selv som computational knowledge engine.

Elevene vil bruke denne tjenesten med en gang hvis de fokusere seg til å finne bare endelig resultat så snart som mulig. Dette er typisk misbruk av hjelpemidler på skolen at elevene bruker dem for å forenkle skolearbeider uten eller med minst mulig tenk. IKT kan være veldig fristende for dem mens det finnes flere og flere programvarer i nettet for å forenkle arbeider i verden.

Så skal lærerne tillate IKT bruk til å løse matematikkoppgaver?

«Ja» eller «Nei» er avhengig av elevenes alder, tema i timen, tidligere kunnskap og så videre.

Noen nøkkelspørsmål som kanskje kan hjelpe til å bestemme er:

Hva er hovedmålet i timen?
Hva er den viktigste ferdighet å legge vekt på?
Hvordan læringsprosessen skal gjøres?
Er det nødvendig å bruke hjelpemiddel?
Hvilken hjelpemiddel fungerer best til å nå målet?
Kan det være noe misbruk av hjelpemiddelet?

Med oppmerksomhet på betraktninger ovenfor er det forståelig om noen lærer tillater ikke elevene å bruke IKT til matematisk problemløsning. Man skal ikke ha redd om digitale kompetanse hos elevene kommer for sent i livet. Digital kompetanse, som handler om å ha et forhold til den digitale verden, har økt og blitt et behov i samfunnet. Den kommer automatisk i hverdagslivet. I dag bruker man masse teknologi og PC har blitt veldig populært for alle aldrene. Barn blir også kjent med teknologi når de er små. De er vant med tv, mobiltelefon, digitalkamera og pc hjemme hos foreldrene. De vet også at dette kan brukes til mange muligheter, så det er ingen tvil om at de kan lære fort.

En tips til å slutte dette essayet: Om lærerne bestemmer for å bruke IKT i timen, er det noen viktige faktorer som påvirker:

Det må finnes datamaskiner som fungerer eller passer bra. Det koster selvfølgelig mye hvis alle elever jobber selvstendig. Men det er mulig å jobbe sammen i små grupper. Samarbeid er også bra for dem for å skape sosiale ferdigheter.
Det må finnes programvare som passer med oppgaven. Det kan koste veldig mye, men det eksisterer også gratis programvarer. Det foreslås å finne gratis matematisk programvarer på www.educational-freeware.com/, www.sagemath.org, www.microsoft.com, og så videre.
Lærerne må ha alltid andre plan hvis det skjer praktiske problemer som: