Kulturelle og symboler viser vår felles erfaring

Det er interessant at studentene i alle trinne norskkurs må sammenligne Norge med sine egne land. Jeg ser den som øving for både språket og kulturforståelse for å være mer kjent med det norske samfunnet. I Thomas Hylland Eriksens tekst, fant jeg noen nye tanker om å være integrert i det norske samfunnet. Han mener det er ikke nok for innvandrere bare å bo syv år i Norge for å være fullverdig borger, selv om det er rett i teorien.

Eriksen beskrev de norske kulturelle og symboler han mener på noen punkter. Natur og kulturlandskap som er veldig kjent i hele verden ligger på første plass. Det kunne jeg se før jeg kom hit til landet. Bonden og bygda har jeg ikke opplevd, jeg bare ser på tv av og til. De er kanskje ikke så populære lenger. Flagget ser vi mest 17. mai, da kan jeg se hvor mye nordmennene respektere det. Skolen gir spesiell erfaring for alle i livet videre. Samt massemediene, måltidene, en kopp kaffe og prate, og hvordan nordmenn får venner.

Kulturer og symboler presenterer en gruppe mennesker som har felles erfaring eller bor i samme område. Det ses etter lang tid, kanskje noen år eller generasjoner. Jeg synes det mest sentrale kulturelle i Norge er hvordan man får venner. Det spiller en viktig rolle i samfunnsbygging og påvirker folket veldig mye.

Ei eldre på et sykehus fortalte meg at det var vanskelig å bli venn med andre etter du er ferdig med skolen. Mange går i kirken og treffer andre, men de begynner å prate hvis de har kjent hverandre fra før. Hun er 85 år gammel og har ikke så mange venner igjen siden noen har flyttet andre steder eller dødd. Hun syntes det var nesten umulig å bli venn med beboere i sykehuset. De kan bo sammen, spise sammen, enda sove i det samme soverommet. Men forholdet er ikke det samme som venner hun kjente fra barndommen.

I min kultur er forholdet mellom mennesker veldig viktig. De eldre bor sammen med barn og barnebarn. Det høres som de ikke har familie hvis de bor i sykehus. Man får venner også på gata når de begynner å prate og bli kjent etter en stund. Vi liker å prate veldig mye. Det er koselig, men samtidig har vi problem med denne vanen. Man mister ofte kontroll over sine setninger og handler galt. Indonesiere er mer sensitive men tenker mindre. Så synes jeg at det viktigste symbol i min kultur er høflighet. Det kan være forskjellig fra sted til sted om høflige ting så man bør spørre.

Kulturmangfoldet er stor i Indonesia. Årsaken til dette kan forstås fra historien til landet. For lenge siden i gamle dager, var det ikke Indonesia, men mange kongeriker i det hele området. De samlet maktene i 1900-tallet for å kjempe mot Nederland, som ville ha landet deres.

Nå står vi som et stort land, med viktige enhetsymboler: et flagg, en nasjonaldag, et nasjonalspråk, en nasjonalsang og en ideologi selv om vi bestandig har masse forskjellige språk, mat, klær, musikk, filosofi og religioner.

Dette ble skrevet som essay oppgave i norskkurs, september 2012