Kebabnorsk og gado-gadoindonesisk

I artikkelen Kebabnorsk har Andreas E. Østby beskrevet at flere språk kan påvirkes av andre språk på en eller annen måte. Etter blandingen med de andre språkene, ble det opprinnelige språket litt endret. I Norge eksisterer det som kalles kebabnorsk, mens i Sverige er det rinkeby-svensk. Det er en ny måte å snakke et spesielt språk med sterk påvirkning av andre språk.

Han skrev denne meningen med basert på forskningen da han oversatte en svensk-tunisisk bok til norsk. Det var mange ord som ikke kunne oversettes fordi ordene ikke sto i ordboka. I forhold til oversettelsen, undersøkte han norsk som brukes av ungdommer med innvandrerbakgrunn og samlet flere ord som kom fra andre språk. Da laget han ei morsom ordbok som kalles kebabnorsk ordbok.

Jeg tror at det er vanlig at språk forandrer seg. Årsaken kan variere fra tidspunkt til tidspunkt og avhengig av mange aspekter. Språket bruker man for å kommunisere med hverandre. Det betyr at språk og samfunnslivet knyttes og går sammen i tiden. Når mennesker og samfunnet forandres, skjer det samme med språket man bruker. Man får ny erfaring, kunnskap, syn og tanke i hverdagslivet. Det blir mange ting som kommer til å påvirke også språket.

Det er et utsagn som sier at ”Erfaring med og kunnskap om flere språk og skriftkulturer åpner for toleranse og forståelse for andre kulturer og språk.” Og det er jeg enig i. Når man får erfaring og kunnskap om flere språk, får man vite om hvordan de opprinnelige brukere lever med det i deres samfunn. Men jeg tror at det er ikke den eneste veien for å møte toleranse og forståelse for andre kulturer og språk.

Indonesiere har denne erfaring på en måte. I det siste essayet har jeg skrevet at Indonesia ble født som et land etter en stor samling av mange kongeriker. Da de ble forent, bestemte de et språk som nasjonalspråk og symbol på enheten. Dette språket hadde man brukt tidligere i et spesielt område, men det forandret seg veldig da hele Indonesia brukte det. Årsaken var at alle hadde hatt sitt eget morsmål før, og de blandet det nasjonale språket med det. 

I tillegg hadde nasjonalspråket blitt påvirket også av nederlandsk, arabisk, kinesisk og engelsk. Da jeg ble født var det mer etablert med den nye stilen. Nå bruker vi Indonesisk som kalles Bahasa Indonesia yang disempurnakan (Forbedret Indonesisk) fra 1987 som offentlig språk. Mens som hverdagsspråk er det mer endringer. For eksempel snakker ungdommer slang, forretningsfolk snakker litt mer engelsk og så videre.

For å slutte dette essayet, vil jeg gjerne beskrive en felles erfaring studentene i storbyer har. For flere av oss, står universitetet på første plass for å bli kjent med folk fra forskjellige landsdeler. Etter universitetet er det jobben som gir oss mulighet til å være i veldig typisk indonesisk samfunnet. Det kalles typisk indonesisk samfunn hvis der møter folk fra mange landsdeler. Vi pleier oss å være sammen med andre i mangfold og har masse sjanser til å oppleve hverandres kultur, mat, religion og ikke minst språk.

Gado-gado, en av de tradisjonelle matrettene fra Java er min favorittrett. Den er blandet av flere slag grønnsaker og nøttesaus. Når jeg spiser gado-gado, husker jeg at mitt land er likt som gado-gado. Om du lurer på hvordan gado-gado ser ut, legger jeg et bilde av den nedenfor.

 

Dette ble skrevet som essay oppgave i norskkurs, oktober 2012